Det siste året har som kjent for de som kjenner meg,
vært tøft. Veldig tøft.
Mange utfordringer, situasjoner, endringer og
diskusjoner har ført te at eg nesten
har gått i kjelleren fleire ganger.
Aleinemamma-tilværelsen skulle kombineres
med turnusjobb. Me skulle leve et normalt
liv, på ein plass me ikje kjente ein sjel,
og ei heller trivdes spesielt godt i lengda.
Eg skulle lære meg å stå på egne bein og bu for
meg sjøl, for første gang.
Uten mulighet for å feile.
Økonomi, rutiner, oppdragelse, planlegging
og ansvar. Det måtte funke.
Avstanden fra familie og venner heime i
Drangedal føltes bare større og større for hver dag.
Så ei uke var det nok. Sa opp jobben min,
pakka klær og toalettsaker, og reiste
heim.
Det e det smarteste eg har gjort. Den uka,
sammen med guttane mine, familien og gode venner,
gjorde meg endelig sikker på at flytte heim igjen var det beste
for oss alle 3.
Uka etter var det klart.
Forberedte Tobias og Theodor på det, og
satte i gang med flytting.
Eg ville heim, med ein gang.
Den hjelpa eg fikk i den perioden der,
e uvurdelig.
Så mange hjalp meg, sjøl når eg ikje hadde spurt
om det. De hjalp te med alt fra barnepass, vasking,
flyttelass, maling og innflytning. Folk lånte gladelig
vekk både biler, gjesterom og hengere. Tobias
og Theodor blei skåna fra det verste kaoset ved å
bli tatt med på traktorkjøring, trampolinehopping
i timesvis, og overnattingsbesøk hos mommo og besse.
Folk kom på besøk, hver dag - og ville fortsatt hjelpe te.
Så fort me var vel i hus, blei naturlig nok behovet for
hjelp mindre, men behovet for å få takka alle nok - blei større.
Fortsatt stiller de gjerne opp med barnepass og henting i barnehagen
de dagene eg må jobbe kvelden. Fortsatt gjør de alt for å hjelpe.
Fortsatt har eg et behov for å takke alle sammen.
Eg har virkelig ingenting å klage over.
Eg har verdens beste gutter, søsken, foreldre, søskenbarn,
venner, venninner og kollegaer.
Eg e så takknemlig!
Å avveksle ein travel hverdag med spa i Kragerø, sammen med søstrene og mamma, e vel den beste opplevelsen på lenge! |
De mest tålmodige og greie guttane verden har sett! |
Tobias frir te verdens beste Rina, med god grunn! Stiller alltid opp, like blid! Tilbyr seg alltid å hjelpe, og e god å snakke med! |
Ingenting e som søndager sammen med lillebroren min. Hjelper meg med alt fra barnepass te flyttelass, skifting av dekk og kjøring av søppel. Guttanes store forbilde. |
"StoreMarius" har i løpet av kort tid blitt godt kjent med guttane. Hans væremåte og blide vesen skaper tillitt, og de har fått være med på både traktorkjøring, frisørtimer og råning. |
Eg kunne nevnt i fleng, men trur de veit det sjøl,
de som virkelig har bidratt te å gjøre hverdagen vår -
litt lettere.
Tusen takk alle sammen! :)
Det va koselig Ina!! :) skulle jo bare mangle, uendelig glad for å ha deg heime og nær igjen! Og ja, du har verdens beste og tålmodigste gutter, godt opplært av mammaen sin! E det nokken som virkelig ska ha skryt så e det deg! Du har virkelig stått på for deg, guttane og alle andre! Uansett å tøft du har hatt det, like blid :)) du ska være stolt av deg sjøl, og de flotte guttane dine! Husk å ta vare på deg selv au <3
SvarSlettHei! Jeg kjenner deg ikke, men dette var et utrolig fint blogginnlegg! Glad for å lese om alle som har stilt opp når du trengte å flytte på deg :)
SvarSlett(Dumpa innom her via Drangedalsposten som reklamerer for en del blogger.)