Heldigvis e eg ein av de som har maaange å være glad i! Uten å nevne navn så kan eg jo nevne: Petter gutten min, Tobias, Theodor, mamma, pappa, storesøster Ellen, lillesøstrene Anette og Frida, lillebror Audun, Chiste-venninna, Robin-vennen, Gro og Alice-snuppene, og alt av venner og familie generelt. Det blir Lot's of Love a sånt asså, og ikje minst mange gode opplevelser, minner og erfaringer.
(Lillesøster Anette, meg, og storesøster Ellen)
Heime på Sircus-Rinden (hos mamma og pappa) e det alltid høyt støynivå når alle e heime på besøk samtidig, men det e akkurat det som gjør det så himla koselig å være der au, får litt flashbacks fra barndommen med 5 søsken fordelt på 2 soverom, 4 jenter og ein stakkars gutt. :) Det var høylytt krangling om aalt, fra hvem sin tur det var te å dusje te hvem det var som skulle ligge øverst i køya, hvem som skulle sitte frammi i bilen te butikken, og hvem som ikje skulle få være med på ferie sida me bare hadde 5-seter.. Neida, me pressa alle inn, alle fikk være med på ferie, og me kjørte ulovlig i 10 år. Nå skal det seias at feriane kun gikk te Seljord kommune for å besøke tante og onkel da, but still.. Det var langt nok det når man satt trøkt mellom 4 søsken i baksetet og kjempa om oksygenet. :)
Etter at Theodor kom te og hadde vokst i 3 mnder, følte eg plutselig trang for å sende melding te mamma, og takka ho for tålmodigheten ho har hatt med oss. Fem kids lissom, og mora mi e fortsatt vel bevart! Tar av meg hatten for det altså! Nettopp derfor e mamma'n min, min største motivasjon de dagene eg føler at alle her i huset jobber i mot meg. Når eg feks skal på jobb, har forsovet meg, og skal kle på begge ungane, og BEGGE oppfører seg som om de var lamme og bare legger seg på gulvet og nekter å hjelpe te. Eller når Petter jobber overtid, og eg må kombinere handling, matlaging, kveldstell og legging av mine to skjønne små, så blir det mange fustrerte øyeblikk, men mange gode au, og det hjelper å tenke på mamma som faktisk hadde FEM sånne å styre med, og at ho lever enda! :) Alt det kaoset 4 søsken fører med seg, har likevel ført med seg så enda masse meir positivt, at eg holder fortsatt fast ved mitt ønske: Å få 5 unger sjøl! ..Eller 4.. Eller 3 kanskje..
(Meg og Ellen sammen med to søskenbarn)
Må jo ærlig talt være verdens heldigste mamma!
I dag e han nesten 3 år, e godt i gang med snakking, og e heile familiens Spørsmåls-Tom. "Mamma, hva skjer? Hvorfor det? Ska' vi nå a, mamma? mamma? Mamma? Pappa? Hva er deet? Pappa henne a?" :)
Han e superflink som storebror, og har ein gigantisk lidenskap for biler og kjøretøy!
29. November 2009, kom lillebror Theodor te verden, og me gikk fra å være 3, te ein liten familie, kun 4 timer etter termin. Theo-gutten hadde det travelt, og det beskriver igrunn litt av personligheten hans au, han e i dag ein travel liten krabat på 1 år, som springer rundt, utforsker, skal gjøre sjøl, og være der det skjer, alltid! Pluggen har alltid vært stor i kroppen, og veid meir enn gjennomsnittet, men hos oss e ingen for store eller for små, så han e frisk og rask og ein ordentlig go'gutt!
"Skaperen" som han liker å kalle seg, burde jo au få litt cred på sida her da, sida han har klart å forme to så nydelige gutter! Petter e gutten, familiens overhode, idolet, moromannen, og mannen bak tålmodigheten som holder ut med husmor's kommanderinger, utblåsninger, og smarte- som viste seg å ikkje være like smarte- ideer. Han e verdens beste pappa for guttane, og innvolverer seg i alt fra leiking te bleieskift og matlaging! :)
