Ærlig taalt..

.. så vanskelig det skulle være å få laga ein blogg a! Jiizes..
Etter nok ein frustrerans episode, stelt i stand av husets 3-åring, fant eg ut at det kanskje var lurt å prøve å blågge litt. Ikje bare så alle andre mammaer med små babyer ska tenke at "åå, det blir så eeenkelt når han blir større, sånn 3 eller no, når han kan SNAKKE, og GÅ og sei å han vi haa, og.." , men litt for min egen del au. Ærlig talt, så e det mest moro og kos med to små tasser i heimen, men det hender man blir litt småirritert, stressa og ikje minst fortvila au, og å e vel meir humant enn å BLOGGE om det, framfor å steile på kidsa og kjefte og smelle. Neei, kjefting e eg ikje for, bare spør Tobias.

Dagens episode handla kort og greit om min egen lille Tobias, som fant det interessant å se på korta te mamma i lommeboka. Satt lenge å kikka på; "bilde mamma" på bankkortet mitt, " bilde pappa" på Petter sitt (ja, det ligger i min lommebok, og har gjort det de siste 2 åra), "bildee..eh..mamma??" på sertifikatet tatt 5 dager etter hans egen fødsel (i brun velour-joggedress, meget ustyla hår, minus sminke), pluss diverse andre kort og stæsj.. Meen, det blei kjedelig. Så han fant like godt fram formings-sakene sine, og venta så klart te mamma var ute a rommet, før han satte i gang og lime. Når katten e borte, danser musa på bordet serru. Kalender'n i lommeboka mi inneholder sånn ca ALL oversikt over min nærmeste framtid, og e et must for ei travel husmor. Men neida, nå ville tydeligvis poden ha fri, så han lima sidene sammen, og sørga for at det ikje var nokke leselig igjen før i mars måned. Megastressa reiv eg de fra hverandre, og fikk akkurat se at eg skal jobbe te lørdagen, og når eg konsentrerer meg, så trur eg eg kan huske at det var kveldsvakt au. Hvis ikje så ringer de vel..

Nå sover begge to, og mor nyter husfreden, te i morra. Det verste e at eg gleder meg au, te å se de to trøtte rampisane igjen på morrakvisten. Då e det fredda'n, og me har ei heil helg med styr og stell, kos og rampestreker foran oss. <3  Enjoy!