Nattinnlegg.

(Overskrifta kan minne litt om Tena Lady, ikje det eg mente vel og merke..)

Så sitter eg her da, i de seine nattetimer, fullstendig uthvilt, uten et einaste lite spor av lyst te å gå å legge meg.

Har tråla meg igjennom alle sidene på Finn-torget, sett på merkelige ting som gis bort, og enda merkeligere ting som faktisk selges for penger! Har vært innom tusen ukjente blogger, lest innlegg for tre måneder tebake i tid, og finne MANGE nye interiør-ideer. Nå får eg hvertfall  ikje sove!

Var på kveldsvakt i dag, og husfars tur te å være heime med gutta. Som husmødre flest blir ein gang i blant, blei eg litt over grensa frustrert i går, og knuste mobilen min i flisane i gangen. Og nei, eg har ikje ADHD, bare ein god dose sunn fornuft med evne te å ikje la det gå utover familien. Cirka.

Med andre ord.. Husfar hadde da ikje mulighet te å ringe meg på jobb, men ærlig talt, me har budd i detta huset like lenge, kjent ungane like lenge, og prater sammen hver dag, så tenkte det skulle gå bra.

Kl. 16.00, på min 6. dag på ny arbeidsplass, kommer ein kollega fra annen avd springans inn, og roper på meg. "Du må ringe hjem til mannen din, fort!!"  ....

Hjertet mitt stoppa å slå.

Har han ringt meg på jobben, han har jo ikje nr te jobben, åffer ringer han meg på jobben!?!? Panikk!

Nå har nokken dødd..

Ringer opp igjen...

"Hallo?"

"Herreguud, å har skjedd?!"

"Skjedd?! ... Jeg bare lurte på om du hadde lagt ut en ekstranøkkel jeg, for jeg har husnøkkelen inne i huset, og du har jo låst."

Du har jo låst.. ? Pleier man ikje det lenger?

Uansett, hjertet begynte å slå igjen, og pulsen sank te normalen igjen.

At han ikje kom seg i huset, gjorde meg ingenting. Eg hadde sett for meg nokke som var så innmari masse verre, at Al Gadaffi som Norges nye statsminister, ville vært ein glad-nyhet akkurat då.

Nå e det fri ei uke!! Hurra, som eg skal kose meg! I morra skal Tobias på sin første tannpleier-time, så det kan jo bli interessant. Så tenkte eg å dra han med meg på Skrot-Tor, for at han kan gå å rynke på nesa og sei at det lukter vondt der, mens eg må gå å hysje på han og få han te å slutte å holde seg for nesa og skjære grimaser når mor ser på gamle antikviteter med potensiale te å bli riktig så fine. Ein ordentlig kosedag med andre ord.