Ærlig talt.

Så var det jammen torsdagen igjen. Eller var det fredag?.. Dagene går te tider så fort, at eg har problemer med å følge med. Snart e eg 23 år au, og vips - så e eg 25 og halvveis te femti. Men det e vel ikkje det som uroer meg mest akkurat. Det som e synd e at tida flyr så fort at man rekker ikje få gjort alt det man har lyst te! Skulle noen ganger ønske at døgnet hadde minst 30 timer, mens andre dager skulle eg ønske det hadde 10, og man bare kunne gått å lagt seg igjen, etter et par timer i våken tilstand.

Det e for meg, som for andre småbarnsforeldre - ei travel tid. Mat, bleieskift, husarbeid, kjøring og henting, jobbing,  kosing og leiking. Barnetv må for all del ses på, skal de ha mat skal de ha det NÅ, de vi på død og liv ikkje i barnehagen, men de vi dog heller aldri heim igjen om ettermiddagen! De har bæsja, gjerne på butikken, og vil skifte bleie med ein gang!! De har grisa på seg, vi skifte, men vi ikje ha på seg annet enn den de hadde på seg fra før.. De krangler og griner, de leiker og ler. De har glede av hverandre, de flyr i tottane på hverandre. De elsker mamman sin, de hater mamman sin. I bilen skal de absolutt sove, om så bare opp på butikken, men i senga - der e det uaktuelt å legge seg! De vi ikje sove, men "lappe av litt", så man må vokte sine ord. Seier man ja te den eine, må man sei ja te den andre. Me synger og koser oss, dog mamma i eldstemanns øyne alltid synger feil..

Noen kvelder tilbringer mor lange stunder inne på barnerommet for å se på de søte små som sover, andre

ganger enser ho de ikje før ho skal legge seg sjøl og skal legge dyna over de. Noen ganger utslitt, andre ganger dønn opplagt og i lykkerus!

Man skal løse HIMLA mange problemer som småbarnsmor, gjerne mange

dilemmaer på ein gang! På stående fot - der og da!

Man går langt for husfreden, men man vil au sette grenser. De skal få utforske

verden, men de skal være forsiktige. De skal få se på dyra - men de skal være snille.

De skal få sjokolade - men da skal de sitte fint! De skal få ny leikebil, men da må

de være flinke hos tannlegen.

Kompromisser. Eg e så helvettes god på kompromisser! :)

Det hender eg tenker på tida før ungane, og lurer på åffer eg sa ifra meg den friheten. Men hver gang, slår eg det fra meg igjen - og tenker, frihet? Hvem trenger å sove lenge, reise jorda rundt, studere og flytte te storbyen, når man kan ha det sånn som eg har det nå? Overlykkelig for at eg får være den personen i noens liv som de bare ikje kan leve uten! Sånn tenker eg om min mamma, og eg velger å tru at mine unger etterhvert vil tenke sånn om meg au.

Og DET ville eg aldri vært foruten, koste hva det koste vil! :)

Ha ein fin torsdag videre, med eller uten unger! :)