Små ting- store gleder.

Det e visst ikje bare "hjulene på bussen" som går rundt og rundt.. Det e mange ting som aaldri tar slutt, som bare går rundt og rundt og ruuundt.. Skittentøyskurva feks, blir like glad hver gang den e tom, og tenker "good job!", og før eg rekker å fullføre min egen ros, så e den full igjen. Det vil ingen ende ta. Samme med regninger. Man betaler, betaler, jobber og betaler, og tenker "så deilig å bli kvitt de!" , 2 dager etterpå så e de der jammen igjen!  Turer på butikken, man må - titt og ofte, enten man vil eller ikje. Og tenk, sånn skal e holde på heile livet! Om att og om att! Nokken ganger blir eg sprø av tanken, men i dag gjør akkurat den tanken meg bare glad. Kom nemlig over ein blogg om Kjempen Daniel, der mamma'n te lille Daniel skriver om dagene, gledene og bekymringene etter at sønnen blei hjerneskadd etter ei ulykke i barnehagen sin i Oktober.  Hverdagen blei snudd opp ned, det de trodde var problemer før, blei nå te bagateller. Det kjæreste de eier har smerter, e redd, og kjemper seg sakte men sikkert tebake mot et normalt liv.
... Da slo det meg plutselig at eg kan vaske klær og betale regninger, lage mat og vaske opp - HUNDRE ganger om dagen, med GLEDE, så lenge ungane e friske og har det bra. Og så lenge eg e frisk sjøl! For det e de små ting som ofte betyr noe, tru det eller ei. Pasientene eg jobber med seier at det verste med å bli gammel og evnt sjuk, e at de ikje lenger kan lage mat, stelle med blomstene, sette på Tv'n sjøl, eller gå på jobb. Ting de før har tatt som ein selvfølge, og kanskje av og te som ein plikt og ei plage. 
Husker eg tenkte over det når eg lå på barselavdelinga au, og fikk servert mat, skift på senga og hjelp te å gå på do, at eg savna å gjøre de små tinga sjøl. Bare det å gå på do uten enorme smerter, virka som ein velsignelse!

Så, me får glede oss over de små tinga her i livet, på ett eller annet tidspunkt i livet e det nok nemlig de små tinga som blir de største..! ;)

Så kos deg med vanlige gjøremål, jobb og unger, inntekter som går ut av konto'n like fort som de kommer inn. Stress, våkenetter, forkjølelser og bilproblemer, oppussing og krangling, matlaging og oppvask. Det ville vel tross alt vært verre og ikkje kunne gjort det?