Gårdsbesøk

I helga har me virkelig kosa oss!

Bestemte oss for å reise te Rauland på lørdags morran, pakka

sakene våres, vaska bilen, fylte bensin, skifta bæsjebleier, handla

litt, støvsugde, laga litt mat og pakka enda litt meir ( e det rart

me alltid kommer for seint?!), og reiste omsider oppover..

Northug'n sover like herlig på absolutt alt av bilturer.

Men denna tøtsekoppen tar ingen sjanser,

i fare for å gå glipp av nokke..

3 timer etterpå, og 3 svinger unna gården me skulle på,

spydde Theodor bokstavelig talt ut heile seg, heile bilsetet,

og så og sei heile bilen.. Og ingen skal komme te meg og

påstå at småbarns-oppkast ikje lukter vondt og ser uskyldig ut

hvertfall! Det lukta så brutalt at eg blei seriøst svimmel..

Men-men, fikk vrengt av han klærne, spyla bilsetet når me kom fram, og

vaska både ungen og bilen - igjen.

Måtte selvfølgelig ta ein tur bort i det nye fjøset te svoger og familien,

og me gikk alle mann inn for å prøve å helbrede geit-fobien te Tobias, i og

med at de har 150 geiter som e umulig å unngå hvis man først skal inn dit å se.

"Neei, jeg er redd jeg, jeg er redd for gjeter jeg." forklarte han likegyldig før

me gikk inn, men blei omsider frelst av ein liten geitekilling han fikk ha i fanget heilt

for seg sjøl. De nussa og kosa, og 5 min etterpå var han kurert og klar for å helse

på resten av flokken - de 149 andre..

Geitene på plass i det fine nye fjøset.

Biasen lika seg best i vinduet fra kontoret,

der han hadde full utsikt over alle dyra.

Bare se- ikke røre, var hans teori om

dyra i fjøset.

Theodor var selvfølgelig ikje skeptisk, og

blei med ned for å hilse på alle sammen,

med ein gang.

Tobias får prøve å holde geitekillingen for første gang,

te stor begeistring! 

Litt kosing og nussing må te.

De endte opp med å bli riktig så gode

venner de to, og det spørs om det ikje blir

veldig stas å se geitene igjen neste gang me

kommer. :)