Ærlig talt.: Blogg-comeback!

Shit, seriøst, nå e det altfor lenge sia eg har blogga. Måtte lage nytt passord te og med, hadde glømt det gamle.. Kjære vene, tida flyr fra meg..

Okeei.. Det har skjedd litt av hvert i sommer asså! Tobias har heeeilt kutta ut bleia, eg har fått hjertestans TO ganger i Thundercoaster, og det har vært TERROR- som i TERRORhandlinger i Oslo! Asså, det siste, det syke syke siste, må eg nesten tvinge meg sjøl te å ikje tenke på heile tida, for maakan te sinnsykt opplegg!
Føler så sterkt med alle pårørende, alle overlevende og alle andre berørte, ja - i grunn heile norges befolkning, men kan ikkje la være å nesten syns mest synd på ein person - nemlig mamma'n te denna stakkarslige fullstendig mentalt forvirra personen - uten noen som helst form for normal tankegang. Tenk når sønnen din viser seg å være et monster. Forferdelig. Aldeles forferdelig!
Hørte foressten de skulle fylle kjelleren hvor Fritzl holdt dattera si fanga i alle år, med sement nå, sånn at ingen noensinne skulle få sette sine bein i den fæle kjeller'n igjen.. Det kunne de vel forsåvidt gjort her au, fylt cella te Mr. Massemorder med sement, selvfølgelig med celleinnehaver tilstede, sånn at me alle bare kunne glemme han, og alle spor av han i så tilfelle må hakkes og borres fram med mange timers arbeid. Ellers e eg ikje for hevnaksjoner altså, men fristelsen melder seg jo med jevne mellomrom..

Ellers har det skjedd svæært lite.. Guttane vokser jevnt og trutt, men de har verken ring i leppa, sidecut eller Rignes-tatovering på leggen, så du kan spare deg for " såååååå stoooooore de har blitt, tida flyr jammen fort!"- kommentaren din. Såå fort vokser nemlig ingen.
Tobias sjøl derimot, føler seg gammal nok te å sei både "herreguuud alså" og "faen a, Theodor", heilt te han får et knips på tunga som får han te å grine så høyt at man skulle tru han så for seg sonde-mat resten av livet.. Han ser seg au nødt te å fortelle skrønehistorier te gud og hvermann, som å sei te naboen som klipper gresset at mamma og pappa ligger og sover heile dagen, så han må passe Theodor aleine, mens sannheten e at me sitter på verandaen på framsida og aner fred og ingen fare. Eller, sei i barnehagen at mamma kjører så fort at her om dagen kræsja me med ein stoor lastebil og bilen havna på verkstedet.. Tobias sjøl- han fikk heldigvis bare vondt i finger'n, mens mamma måtte på sykehuset for hun fikk vondt i hodet.. Altså 0% sannhet, 100% løgn!
Han e au såpass gammal at han e fasinert av egen avføring, og snakka så masse om den ein dag at eg kom i skade for å sei "jaada, hvis den var så kul - åffer tok du ikje bilde av den?" .. På tull selvfølgelig.. Det resulterte i at han gikk rundt og sa at mamma tok bilder av bæsjen hans.. Yeah.

Theodor han e såpass stor blitt at han skal gjøre sjøl. Han e ein aggresiv krabat som eelsker oppmerksomhet- og banker gjerne opp storebroren sin for å få den, i håp om at mamma og pappa kanskje skal syns det e like hysterisk morsomt som han, ein gang i tida. Men ingen ler, aller minst Tobias, som ser sitt snitt når mor e ute av rommet te å lokke broren sin ut av huset - aller helst i lyn og torden, trolig i håp om at noen andre vil finne han og ta han med seg.. Men den gang ei, like skuffa hver gang eg må lukke inn ein klissvåt Theodor, for så å forklare for Tobias åffer me ikje bare kan kvitte oss med Theodor når me først har fått han. Vanskelig å forstå det der.. han e jo sjukehuset sin, lever'n tebake!

Så som dikkan ser e det ikje et kjedelig øyeblikk, og Tourettes-naboaene har plutselig blitt lavmælte i forhold te åssen det kan være her te tider. Men det Tourettes ikje har, som me har - e enda fleire fine stunder, med leiking, kosing og maasse moro.. Eller, kan jo hende de au har det, forsåvidt..