Vann over huet?

Sånn føler eg det nå..

At eg har tatt meg vann over huet.

Har nemlig ein brilliant plan oppi toppen, om åssen gangen i

Arne Garborgsgate 64 skal se ut..

Med stor motivasjon og livslyst satte me i gang og rive opp fliser,

og kunne nesten ikje vente med å få se det gamle gulvet som lå under!

Plutselig, som lyn fra klar himmel - sto me der, med et jævla stort problem.

Flislimet! Altså, som type har stivna te stein selvfølgelig, oppå det gamle fine

gulvet eg hadde tenkt å bruke..

"jooh, det visste jeg jo, det skjønte vel du å, Ina?!"

Hæh, visste du det?! At eg må sitte her som forbannade Espen Askeladd og

hakke småstein fra mitt eget ganggulv, i time etter time etter time?!

Nei, serr, eg tar parkett i stan asså!

"Ehm, vi må jo uansett hakke løs det her nå da, Ina, nå som vi har fjerna flisane..

ellers blir det jo bra ujevnt golv.."

WTF?!

Serr, riv heile huset.. I'm out!

Nå, 178 timers arbeid seinere, sitter me her, med træler i mine ikje lenger

så kvinnelige hender, blåmerker, vannblemmer på knea, null motivasjon - dog

et flislimfritt gulv.

Mangler bare pussing, vasking, pussing, vasking, maling..

Yes, la oss begynne på veggane! Den gamle tapeten skal bort,

for så å male over den glatte veggen etterpå.. Dritfint!

Riiiv tapet! .......

"Sånn, da må vi bare fjerne tapetlimet, Ina.. her er en sparkelspade,

du begynner der, og jeg her.."

Ehh, unnskyld?! Tapetlim?!!?

Oohh, here we go again..

Eg kan sei med hånda på hjertet, at hadde eg fått bare EIN sjanse te å

gjøre om på ein beslutning her i livet - så må det være den her..

Ina, å skjedde med ferdigmala panelplater - bang bang - ferdig?

Eller fine parketter, klikk-klikk, ferdig?

EIN dag hadde det tatt.. EIN!!

Eg har igjen to dråper med motivasjon, og det e tanken på det kritthvite

gamle tregulvet, med brunt saueskinn og høye sølvlysestaker på,

lyskrona i sølv i taket, og de mørke veggane og kritthvite listene.

Problemet e bare at fargen på veggane eg har begynt å male gangen i,

e driiiiitstygg!! Gaaad. Den så lissom så grå ut i butikken. Nå e den rosa. nesten.

Tallerkenhylla MÅ faktisk henge heilt te siste slutt, det

e nemlig det einaste som minner meg på å fint

det ein gang skal bli..

Kaoskontroll.. Ser kanskje ikje ut som fargen på

veggen e rosa akkurat her men, trust me..

Du kan jo gange det kaoset her, med to fantastisk nysgjerrige unger,

som meir enn gjerne vil hjelpe te med alt fra maling på feil plasser,

te selvskading med sparkelspaden og småstein i bæsjebleia..

Det blir frustrerte fruer av sånt asså..!

Men me får sei som Lillebror..

"det gååår bra!"