Sikkert mange som allerede e rimelig lei av å
lese blogger hvor sånn ca samtlige
blogginnlegg handler om de fantastiske
barna, den heilt vanvittig snille kjærsten,
de utrolige reisene rundt forbi med
heilt vilt snille venninner, samboere
eller kollegaer, og ikje minst den
konstant ryddige heimen med
alt det rette innen interiør kjøpt
for mangfoldige kroner hos diverse kjente
interiørbutikker..
Eg håper eg skiller meg litt ut der, for
eg regner med at dikkan som leser og kjenner
meg, veit at eg elsker ungane mine
over alt på jord, sjøl om eg ikje har bilder eller
skriver om de i hvert blogginnlegg, at stua mi ser ut som
ein dass når ungane e våkne, og
at eg ikje reiser nokkenplass som helst,
annet enn te Rauland og Drangedal,
då helst aleine eller sammen med to unger
som skriker fra avreise te ankomst..
Nå i dag derimot, klarte eg ikje dy meg, og
må få skryte bittelitt, av de
to skjønneste guttane i heile den vide verden
(i mine øyne!)
Og misforstå meg ikje, det e fullt lov å
blogge om alt det fantastiske her i livet,
jøssenam, hadde det ikje vært for
rosabloggerne, så hadde jo me andre stått
i fare for å tru at den ikje fullt så rosa hverdagen vår,
var heilt normal!..
..Aaanyway:
Det e kun når man e 1.5 år at man
har tålmodighet og tid te å
følge med på at Bonsaitreet vokser,
minutt for minutt..
Ubeskrivelig!
Gode stunder, med gode unger, og
ei god (?) bok..
"Loved you yesterday, love you still,
always have, always will!"
ååh, vil ha maaasse meir om de framtidige svigersønnane mine :))
SvarSletthehe, ok, går utifra at den kommentaren kom fra deg, Rina?:)
SvarSlett