lørdag 8. oktober 2011

Vanedyra!

Dag 6 i huset, og me begynner å vende oss te det meste.. Det vil sei, altså nokke tar jo litt lenger tid å vende seg te enn andre, og det har vært noen episoder så langt, som eg ganske sikkert kan sei at eg ikje heilt har  blitt vant med enda..

For eksempel, så e det tydeligvis ei greie her oppe på Holtesletta, å gå på dørane te folk HVER gang folk står å sminker seg. Type 3 ganger har eg måtta springe ned etter ringeklokka, halvveis inn i dekkstift og foundation-smøringa, så de stakkars vitnene te Jehovas, kakeselgerane for Nambudo-klubben i Siljan, og sist men ikje minst, naboen vegg i vegg, rygger når eg åpner døra, i frykt for å bli smitta av det som sikkert kan se ut som både Skarlagensfeber og pigmentsykdommer.. De andre gangene det har ringt på her, så har eldstemann stått for døråpninga når mor har vært oppe i 2. etg, kun iført boxershorts - blid og fornøyd, mens han forteller at "mamma er ikke her.. det er bare meg.." Det e då eg for alvor skulle hatt bruk for brannmannstanga ned fra andre etg., for eg må innrømme at det går rimelig altfor fort ned trappa når eg hører han står å forteller totalt ukjente mennesker at han e aleine heime og ikje heilt veit henn mamman hans e.. 

Eg må au vende meg te å se sønnen min igjennom kjøkkenvinduet, mens han leiker i hagen ikledd detta fine kostymet, som han har lært ein gang for masse av sin kjære onkel..


Med altfor store gardiner i kjøkkenvinduet, og denna sønnen ute på vift, skal eg uten motsetninger innrømme at 13A muligens kan se ut som et aldri så lite asylmottak.. 


Men naboane har au fått nye tilpasningsbehov, som feks å vende seg te at denna lille karen konstant står å spionerer gjennom vinduet på kjøkkenet, for så å rope "Aao! Aao! Bæææss! Tiss!", med andre ord de 3 einaste orda han nesten klarer å sei, mens han hamrer på ruta til tilfeldig forbipasserende. 

Heilt te den lille gleden tar slutt for minstemann, i bytte mot ei enda større glede, nemlig ..



 ..denna svære saken, fint parkert RETT utafor kjøkkenvinduet! Fint, nå får me aldri sett å de har te middag i huset tvers over gata meir!:(

Ein ting me derimot FINT kan vende oss te e:,

bading og kos om kveldane.. 
God mat med gode venninner..

og tilslørte bondepiker te lunsj dagen etterpå..
Ha ei fortsatt fin helg alle sammen, det skal me! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for alle koselige kommentarer, både her inne, på facebook og privat. Varmer mitt hjerte, dikkan e snille! :)