Pepperkakehuspynting får ein ny sjanse!

I år tenkte eg det var på sin plass å rette opp i alle feila fra i fjor, ihvertfall når det gjelder pepperkakehuspynting.. For i fjor var det ei stressa og krampekosete husmor som dura på butikken og kjøpte pepperkakehus, seigmenn og non-stop for ein halv million, og freste heim igjen te to forventningsfulle småtasser - og ein ikje fullt så overbevist husbonde.
Ho smelta sukker i fleire omganger, og brant seg så tårene spruta og banneorda hagla, og husfar fikk høre seg både høyt og tydelig. Då husmor måtte pleie brannskadene på badet - så nisseungane sitt snitt te å smake litt på den eine langveggen, i så store mengder at det var klin umulig å få det te å stå etterpå. Husmor måtte på butikken igjen. Kom ned igjen med ei ny pakke - denna gangen med et fullstending ferdigvraka pepperkakehus - trolig utført av husmor's brå bevegelser med handleposen, men selvfølgelig pga Rema 1000's forbannade uforsiktige klønente kunder, i følge mor sjøl.
Man kunne se husfar prøvde å dra litt på smilebåndet innimellom, men det blei fort tørka bort av ei noget hissig tobarnsmor, med fra da av - nulltoleranse for tull og tøys, moro og kos. Tredje pepperkakehuset kom i hus, de på rema kikka skrått på meg og lurte sikkert på om eg ikje snart ville få veldig vondt i magen, men det var ikje tida for å spøke - det trur eg kunne merkes på karmaen min i ei heil uke etterpå.  Sistnevnte pepperkakehus blei snekra sammen i full fart, plassert mitt på bordet, mor smelte 10 nonstop og et par seigmenner foran hver av de forskrekka nissebarna, som fikk streng beskjed om å pynte! Mamma hadde tross alt andre ting å gjøre!! (som å gå på rommet sitt - utslitt- og griiiine!) 
Då ho kom inn igjen etter 5 min satt ungane og åt fornøyde på både takplater og seigmenner, og - det var dråpen.. Husmor smasha det brune og sterkt hata pepperkakehuset sønder og sammen med knyttneven, og ropte at nå kunne alle se te helvete å ete det opp - så ho slapp å se det igjen, ever!
Unødvendig å sei at eg ikkje trang å be de to ganger om det, for å sei det sånn, borte var det, det var ikje så masse som ein takstein igjen etter 7 min, og til og med deler av bomullen var borte..

Som sagt, i år e tida for å rette opp i alle feil, og eg tilkalte derfor Carro inn som forsterkning, både som assistent i pyntinga, men au fordi ho jobber i barnevernet, og kanskje ville skremme meg fra tanken på  å knuse et stakkars pepperkakehus ein gang te..
Men - ser man det - det gikk som ein drøm! Ikje brant eg meg, ikje var det knust, og ikje åt ungane så masse som ein non-stop ein gang! Skulle nesten tru de huska å som skjedde i fjor...